Aktiv læring

Dialogkafe

Denne strategien legger til rette for strukturert, muntlig samarbeid. Her får elevene jobbet med svært mye fagstoff på kort tid. Strategien kan også være en fin øvelse for å bli kjent med hverandre i en ny klasse. Samarbeidspartnerne varierer gjennom hele arbeidsøkten, og elevene treffer på denne måten svært mange av medelevene sine til samarbeid. En annen viktig fordel ved strategien er at den er svært aktiviserende for alle elevene i klassen. Her nytter det ikke å sitte passiv for alle må delta for at metoden skal fungere.Lag flere kafebord i klasserommet. På hvert bord ligger en ny oppgave. Tanken er at elevene skal vandre fra det ene kafebordet til det andre. Læreren bestemmer hvor lenge det skal jobbes ved hvert bord., for eksempel 20 minutter. Når elevene skal skifte bord, skal de ikke gå videre som samlet gruppe, men løse seg opp og gå til ulike bord. Noen ganger kan det være lurt å ha sekretær ved hvert bord. Sekretæren er da den samme og noterer fra alle gruppesammensetningene ved “sitt” bord. Sekretærene presenterer til slutt for klassen og får en muntlig vurdering.

Fagskriving

Fagskriving er mer målrettet enn refleksjonsskriving og loggskriving. Ved fagskriving må vi ta utgangspunkt i fagstoff, mens refleksjonsskriving og loggskriving mer handler om å trekke inn egne erfaringer og tanker omkring et emne. Etter en periode med undervisning kan for eksempel elevene få skriveoppgaver som har klar sammenheng med lærestoff de nettopp har arbeidet med.

Fagskriving kan gjøres på flere måter:
  • Elevene kan få et vidt emne og selv definere/avgrense oppgaven.
  • Elevene kan få stikkord og skrive dem ut som en del av en fullstendig tekst.
  • Elevene kan få en kort disposisjon og skrive ut stikkordene som fullstendig tekst.
  • Elevene kan få en konkret skriveoppgave, gjerne formulert som en informasjonstekst eller en resonnerende tekst.

Obs
Det er viktig at ikke fagskrivingsoppgavene blir for lange. Vår erfaring er at det er bedre med flere korte enn få lange skriveoppgaver.

Idediskusjoner

Denne strategien hjelper elevene til å føre egne diskusjoner ved å lære dem å se etter spesielle ideer i en tekst. Håpet er at ideene skal skape diskusjon.

Fremgangsmåte:
  • læreren ber elevene se etter noe de vil drøfte med andre i en tekst og ber dem notere dette.
  • læreren kan gi noen ledetråder, f.eks.: spørsmål jeg ikke forstår, ting jeg synes er interessante eller overraskende, ord jeg ønsker å lære, beskrivelser jeg likte særlig godt, ting som minner meg om andre ting jeg har lært osv.
  • læreren kan og bruke strategien for å lære elevene hvordan man bygger opp et resonnement og drøfter. Læreren kan dele ut en oversikt over hovedsynspuktene i en tekst. Elevene blir deretter bedt om å jobbe med teksten og lete etter argumentasjonen for disse synspunktene. Deretter kan man bruke samme metode når elevene selv skal skrive en resonnerende tekst. Først setter de opp hovedsynspunkter, og deretter jobber de systematisk med argumentasjon.

Idediskusjoner kan gjennomføres ”bare” I par, men noen ganger vil det også være hensiktsmessig å oppsummere og la alle parene bidra med sine funn.


Loggskriving

En logg er det samme som en dagbok eller en protokoll der vi skriver hva vi har gjort over en viss periode. På skolen blir vi oftest bedt om å besvare to spørsmål; Hva har vi gjort, og hva har vi lært om et emne?

Mål
Formålet med å skrive logg kan være å gi en personlig vurdering av egen og andres arbeidsinnsats og resultat. Det at eleven er nødt til å sette ord på læreprosessen bidrar til en økt forståelse omkring hva som skjer i en læreprosess og elven blir nødt til å reflektere over det han/hun må sette ord på. Når det er snakk om gruppekarakter er det viktig å skrive logg.

Metode
For å lære å skrive logg kan elevene gjerne få noen ”startspørsmål”, for eksempel
  • Hvem arbeider sammen?
  • Hva kunne du fra før?
  • Hva har du lært?
  • Hvem gjør hva?
  • Hva kunne vært gjort annerledes?
  • Hvordan har samarbeidet vært?
  • Hva synes du om din egen/gruppens innsats?


Problemløsingsnotat

Et PBL-notat er en veiviser i hvordan en kan tenke og skrive om ulike problemer/spørsmål i kunnskapsfag. Notatet er effektivt hvis man f.eks skal analysere samfunnsfaglige spørsmål, aktuelle hendelser eller for eksempel en konflikt i en skjønnlitterær tekst. Notatet kan også være til hjelp for eleven når han/hun skal lese og arbeide med en artikkel. I PBL-notatet spør man etter:
  • hva er problemet? (beskrivelse)
  • hva skjer på grunn av problemet? (virkning)
  • hva kommer det av? (grunner)
  • forslag til løsninger
Forslag til skjema:Problemloesingsnotat skjema.doc

Refleksjonsskriving

Å reflektere kan bety gruble, fundere, grunne, lure, overveie, reflektere, spekulere, tenke eller undre seg. Med refleksjonsskriving menes en friere form for loggbok. Hensikten er å få eleven til å formulere sine egne tanker på ulike nivå i læreprosessen.

Vi kan reflektere over:
  • sammenhengen mellom teori og praksis innen et emne.
  • hva vi allerede kan om et nytt emne før læringen begynner (aktivisering av bakgrunnskunnskap)
  • et bilde i tilknytning til emnet vi skal jobbe med.
  • Vi kan gi uttrykk for våre egne tanker omkring noe vi har lest eller lært.

Refleksjonsskriving kan brukes når som helst i læreprosessen.

Streke under sammen

Mange elever er ikke sikre på om de får med seg det viktigste I en tekst. Det kan være lurt å kvalitetssikre lesingen. Metoden sikrer også aktivitet, refleksjon og samarbeid. Elevene må lære at de ikke skal streke under mye i en tekst. Kanskje læreren på forhånd skal modellere noe, for eksempel si at eleven skal streke under maks 5 ord pr. side.

Fremgangsmåte:
  • Elevene jobber sammen to og to med en tekst.
  • Elevene leser teksten sammen og hjelper hverandre til å forstå hva teksten handler om.
  • Elevene streker under viktige poeng i teksten sammen.

Tokolonnenotat

Tokolonnenotat er et oppsett med to spalter. For å bruke denne strategien effektivt, er det viktig å skille mellom viktige og mindre viktige opplysninger. Det vil derfor være nødvendig å gi elevene noen ideer om hva de bør se etter i teksten. Elevene må altså være i stand til å identifisere, og ved hjelp av egne ord, formulere forklaringer på de nøkkelordene de ikke forstår eller som er ukjente. Det har ingen hensikt å bare ”flytte” tekst fra læreboken over på notatarket. For at dette arbeidet skal bli mest effektivt, er det en forutsetning at eleven først har lest gjennom teksten. Vi ser likevel at noen elever velger å notere i et tokolonnenotat selv om de jobber med og leser teksten for første gang. Strategien vil jo uansett aktivisere eleven i læringsarbeidet, men her er det altså snakk om to ulike måter å bruke tokolonnenotatet på.
Hovedideen (eller nøkkelordet) settes i vestre kolonne, og elevens egne definisjoner og forklaringer plasseres i venstre. Vi kan fylle ut dette notatet på to forskjellige måter:
  • læreren skriver inn de begrepene han/hun vil at eleven skal arbeide med i venstre kolonne, og eleven fyller inn i høyre kolonne
  • eleven finner selv viktige begreper og fyller inn både venstre og høyre kolonne
Forslag til skjema:Tokolonnenotat skjema.doc