Aktivisering av bakgrunnskunnskap

Alle tolker opplevelser ut fra egne erfaringer og hver enkel konstruerer sin egen kunnskap. For å lære og for å forstå, er det viktig at vi trekker fram de kunnskapene vi har før vi begynner på jobbe med et nytt emne. Det er slik at hjernen jobber lettere og bedre dersom den har ”gammel” kunnskap der den kan koble på ny. Før vi begynner å jobbe med et emne vil det derfor være viktig å forsøke å gjenkalle det vi har sett, hørt eller lært om emnet fra før. Her snakker vi ikke nødvendigvis om å finne fagkunnskap, men gjerne erfaringer man har gjort eller tanker man en gang har tenkt. Hensikten er å få hjernen inn på rett spor. Vi kan gjøre dette på flere måter.

Høyttenkning i par (think-pair-share)

Denne strategien aktiviserer alle elevene i en klasse, og man unngår at det alltid kun er de samme elevene som deltar muntlig. Denne strategien kan brukes som:
  • forberedelse til felles idemyldring
  • som et alternativ til idedugnad
  • som forberedelse til skriveoppgave
  • før lesing
  • før formulering av problemstilling
  • for å bryte opp en forelesning til oppsummering
Læreren foreslår et emne eller stiller et spørsmål. Elevene skriver ned det de vet eller har lært om emnet. Deretter får elevene dele ideene sine med en annen elev eller med en liten gruppe elever.

Tankekart

Bruken av tankekart visualiserer kunnskapen og er lett å bruke på mange nivå. Tankekart er en læringsstrategi som er basert på aktiv organisering. Tankekart kan benyttes for å utvide ordforråd og begrepsforståelse ved å relatere ukjente ord til kjente ord, og selvfølgelig også for å hente fram egne bakgrunnskunnskaper. Tankekart kan brukes i alle faser av læringsarbeidet. Det er et ypperlig utgangspunkt for en disposisjon, det kan lages parallelt med at man leser en tekst og det kan også lages som en oppsummering. Strategien tankekart har det fortrinnet at det lett kan bearbeides uten å miste sin iboende struktur.

Hovedideen (temaet) som er valgt ut plasseres i midten. Ut fra hovedtemaet noterer man stikkord, enten strukturert og tematisk eller som friere assosiasjoner.Det er mange gode nettverktøy for å lage tankekart. Et enkelt som heller ikke krever registrering finner du her. Et godt tips er å ta bilde av skjermen når tankekartet er ferdig. Da kan dette lagres som en fil, leveres på itslearning eller legges på en blogg.

Forventningsguide

Forventningsguide utvikles ved at lærer utarbeider en rekke påstander om temaet som skal gjennomgås. Det er viktig å ta utgangspunkt i elevens hverdagsoppfatninger, gjerne bruke typiske misoppfatninger. Eleven skal lese gjennom disse påstandene og si seg enig eller uenig. Etter endt økt skal eleven gå tilbake til påstandene å gå igjennom disse på nytt. Kanskje oppdages det at svarene har endret seg etter at elevene har arbeidet med temaet.

Tokolonnenotat

Tokolonnenotat er et oppsett med to spalter. For å hente opp bakgrunnskunnskap kan denne strategien brukes ved at læreren skriver inn begreper eller utsagn som eleven skal ta stilling til. Begrepene skrives i venstre kolonne og eleven bruker høyre kolonne til å forklare begrepet med egne ord.

VØL

Et VØL-skjema er et trekolonneskjema der elevene starter med å fylle ut venstre kolonne med de Vet om et tema. Kolonnen i midten fyles ut med detr elevene Ønsker å finne ut om temaet. I de situasjoner der elevene ikke nødvendigvis ønsker å finne ut noe, eller der det kan være vanskelig å finne ut hva de ønsker kan man med hell fylle ut det de Skal finne ut. Da kan elevene henvises enten til læreboka eller til læreplanen. Dette vil være en forberedelse før de går i gang med selve innlæringen. Siste kolonne i skjemaet fylles ut etter endt økt, hva har jeg Lært?

Eksempel på VØL- skjema finner du her: Aktiviserings- og refleksjonsskjema.doc. og en her i webversjon:external image html.png Skjema_til_aktivisering_av_bakgrunnskunnskap_web.htm
Arbeidsdokument:Arbeidsdokument.doc